Tallene viser andel forløsninger foretatt ved keisersnitt totalt, og andel keisersnitt utført hhv. som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt). Data er hente fra de pasientadministrative systemene (PAS) ved sykehusene og basert på prosedyre- og diagnosekoder.
Flere undersøkelser har vist betydelig variasjoner i hyppighet av keisersnitt ved ellers sammenlignbare fødeavdelinger i Norge. Variasjonene kan ikke bare forklares ut fra forhold hos de fødende (pasientsammensetning) og andelen kvinner som selv velger forløsning ved keisersnitt (selvbestemt). Optimalt nivå for andel keisersnitt er ikke kjent, men andelen har økt de senere årene og var i 2002 på 15,8% på landsbasis. Operativ forløsning med keisersnitt innebærer risiko for komplikasjoner for moren, samt en økt sannsynlighet for forløsning ved keisersnitt ved senere fødsler. Variasjon i hyppighet av keisersnitt behøver ikke være uttrykk for variasjoner i kvalitet i seg selv, men store variasjoner kan indikere kvalitetsforskjeller.
Andel keisersnitt kan være uttrykk for pasientsammensetningen (seleksjon av fødende, andel risikosvangerskap, kompliserende sykdommer med mer). Andre forhold kan være variasjoner i medisinsk praksis (policy) ved avdelingen og andel selvbestemte keisersnitt. Indikatoren kan også være et uttrykk for om den svangerskapsomsorgen, fødselsovervåkning og den fødselshjelp som drives, er kvalitetsmessing god. Nærmere analyse av data kan være grunnlag lokalt for vurdering av egne resultater, og for fagmiljøene for retningslinjer for hva som bør være optimal og god praksis.
Fullstendig beskrivelse og definisjon av indikatoren finner du på Helsedirektoratet sine hjemmesider.
Sist endret
20.01.2012